Facebook er konstant i endring, de aller fleste oppdateringene er postive, gjennomtenkte og gjør at man lettere finner relevant innhold, deler mer og så videre.

Nylig introduserte Facebook muligheten til å abonnere på mennesker du ikke er venner med, ikke ulik “follow” funksjonen til Twitter. Tanken er at “offentlige” personer skal slippe å ha 5000 venner, men alikevel kan dele med folk som er interessert i hva de har å si. Funksjonen fungerer slik at det kun er ting man merker som offentlig når man poster som vil være synlig for de som følger deg, og det du velger å holde privat er kun for dine venner. Dette skal da fjerne behovet for å ha en Facebookside der man må klikke “liker”, antagligvis gjør Facebook det fordi mange synes det er vanskelig å opprette og administrere sider.

Hovedgrunnen til at jeg har en Facebookside er slik at mine venner skal slippe å se alt jeg deler som er jobbrealtert, som ikke er relevant for mine venner i det hele tatt.

Ved å benytte seg av abonner funksjonen vil du altså spamme dine venner med masse offentlig mambo jambo, som skaper støy og dårlig stemning.

Hvis abonner skal fungere optimalt burde man faktisk ha mulighet til å skrive ting slik at de offentlige UNNTATT mine venner ser det.

Anbefaler derfor “offentlige” mennesker å fortsette å benytte seg av Facebooksider, slik at man beholder glade venner, har kontroll på tilhengere og flere muligheter ift tabs etc.

I går var jeg på bursdagsfest til en blogg, det min første bloggbursdagsfest (utrolig nok), og jeg storkoste meg! Jeg hilste på mange gamle venner, og fikk noen nye – stemningen var uformell og veldig veldig hyggelig. Jeg hadde og noen diskusjoner, men alltid men gjensidig respekt og med glimt i øye. Akkurat slik kjøkkenfesten er.

Jeg har lyst til å takke Jørgen Helland og alle de andre i Halogen for at de fortsatt deler sine tanker og kompetanse med oss. De står på, leverer gode blogginnlegg og er flinke til å utfordre og skape debatt. Slik digger jeg!

Norge er et lite land, og jeg synes det er viktig at folk som jobber med faget vårt holder den hyggelige tonen, deler kunnskap og utfordringer med hverandre. Slik at vi alle utvikler oss, blir bedre og kontinuerlig drar kompetanse og miljøet oppvover.

Så takk Jørgen og resten av gjengen på Kjøkkenfesten, jeg digger dere :)

Det er ikke lenge siden jeg delte på bloggen mitt lille eksperiment om at jeg skal gå fra litt over 800 til 150 venner på Facebook. Jeg har fått mye spennende tilbakemeldinger og tenkte å dele litt av disse, samt hvordan prosessen har gått til nå.

Først og fremst vil jeg bare avklare en ting. Dette er mitt eksperiment, jeg reflekterer over mitt syn, mitt bruk og mine tanker rundt dette – og sier ikke at folk bruker Facebook feil, at de mistforstår eller hvordan andre skal bruke Facebook.

Astrid har en fin kommentar hvor hun forteller at hun opplever mye av det motsatte som jeg beskriver, noe som er kjempeflott, igjen vil jeg presisere at dette er bare mine opplevelser og mine tanker.

Mange bruker Facebook som en markedsføringskanal fra privat profil, eller en relasjonssamler (det er kanskje dette FB er mest brukt til) for alle du kjenner – andre bruker det til kun sine nærmeste venner.

For min del har jeg både twitter og bloggen min hvor jeg kan kommunisere med relasjonene mine, de aller fleste jeg har en faglig felles interesse med når jeg (og ikke minst prater jeg med) i disse kanalene.

Jeg har derfor lyst til å se om FB for meg og mine nærmeste vil gi meg en ny og større verdi enn den har i dag, og kanskje endre måten jeg deler mine tanker, bilder og opplevelser med dem. Det å snakke til 150 istedet for 800 er veldig anderledes, og jeg jeg vet det finnes lister etc, men jeg får meg ikke helt til å bruke det slik det er i dag.

Jeg har nå rett rundt 300 venner, altså jeg har slettet over 500 allerede. Det har vært tidkrevende, og ikke minst utfordrende – hvem har jeg EGENTLIG en tett relasjon til etc. Spesiellt har det vært “hardt” å fjerne forretningsrelasjon som jeg gjerne vil ha et godt forhold til – en spennende øvelse!

Jeg har fått endel reaksjoner fra de jeg har fjernet, men når jeg spør dem når vi sist møtte hverandre eller tilbringte tid sammen – så ser de raskt poenget mitt.

Som jeg har nevnt flere steder tidligere, det er godt mulig at etter at jeg har testet dette en stund får jeg tilbake til hvordan jeg brukte Facebook før. Sosiale medier skal være lekent, man skal utfordre seg selv og eksperimentere – og det er akkurat det jeg gjør nå.